IDENTIFISERING AV OFFER
Ofre for menneskehandel må formelt identifiseres som dette for å unngå at de blir behandlet som irregulære innvandrere eller kriminelle.
Identifisering av mulige ofre for menneskehandel er en forutsetning for å kunne yte nødvendig bistand og beskyttelse til ofrene. Identifisering er også en forutsetning for at politi og påtalemyndighet skal kunne etterforske og straffeforfølge menneskehandlerne.
Viktige formål med å identifisere en person som et mulig offer for menneskehandel er å:
- bidra til å stoppe/forebygge grov utnytting.
- sikre at personen får informasjon om sin rett til bistand og beskyttelse.
- henvise personen til rette instanser for videre, spesialisert assistanse (for voksne kreves det samtykke fra personen selv).
- overholde meldeplikt til barnevernet.
Les mer om identifisering av ofre for menneskehandel i kapitlene under.
Tekstene er hentet fra KOMs (koordineringsenheten for ofre for menneskehandel) veileder.
Hele veilederen kan leses her.
1. HVORDAN IDENTIFISERE OFRE FOR MENNESKEHANDEL?
Å identifisere et offer for menneskehandel innebærer at en undersøker om en person er i en situasjon der han utnyttes for andre personers fortjeneste/vinning. Slik undersøkelse skjer ved en helhetlig vurdering av den informasjon man får tilgang til gjennom observasjoner og samtale med personen.
Observasjoner kan bestå i at man opplever at det er trekk ved en persons oppførsel som gir grunn til bekymring. Eksempel kan være at personen viser tegn på stress eller frykt i situasjoner der slike symptomer synes unormale. Et annet eksempel kan være at personen har en atferd som gir grunn til å anta at hun/han kan være styrt av andre personer på bekostning av vedkommendes frihet og integritet.
Observasjoner kan også bestå av mer etterprøvbare fakta som for eksempel at personen ikke har kontroll over eget pass eller reisedokumenter, at personen ikke har nøkkel til egen bolig, at personen ikke har tilgang til egen post, eller at personen stadig blir oppsøkt av personer som ikke legitimerer seg. Observasjoner alene gir sjelden grunnlag for å kunne vurdere om en person er et offer for menneskehandel. Som regel kreves det en samtale med personen for å kunne foreta en slik vurdering.
Før en samtale bør man tenke nøye igjennom hvorvidt en selv er i stand til å gjennomføre en god samtale, om man trenger veiledning fra eksperter i forkant av samtalen, eller om du bør henvise personen til andre som kan gjennomføre samtalen.
ROSA har mange års erfaring med å gjennomføre identifiseringsamtaler, og har oversikt over systemet av rettigheter og muligheter for målgruppen. ROSA drifter også – på mandat fra Justisdepartementet – den nasjonale hjelpetelefonen mot menneskehandel. Hvis situasjonen tillater det vil vi derfor anbefale at du kontakter oss for veiledning på tlf. 22 33 11 60.
Dersom du ønsker å gjennomføre en samtale selv er det viktig å sette seg nøye inn i problematikken slik at du ikke utsetter vedkommende for fare, eller stiller feil spørsmål.
2. HVA ER SYSTEMET FOR IDENTIFISERING I NORGE?
I Norge skiller vi mellom identifisering av mulige ofre og verifisering av ofre. Norge har ingen etat, organisasjon eller kommisjon enerett eller hovedansvar for identifisering av mulige ofre for menneskehandel. I prinsippet har alle etater, organisasjoner eller personer som får en bekymring om at en person kan være i en menneskehandelsituasjon et ansvar for å identifisere personen som et mulig offer og sette vedkommende i kontakt med ansvarlige myndigheter og hjelpetiltak. Videre kan personer identifisere seg selv som et offer for menneskehandel.
Alle som identifiseres som et mulig offer for menneskehandel skal behandles som et offer for menneskehandel (med de rettigheter og plikter dette innebærer), inntil eventuelt det motsatte er bevist. Det kreves altså ikke at en person er verifisert som et offer for at han/hun skal ha rett til bistand og beskyttelse som et offer for menneskehandel.
En person som identifiseres som et mulig offer for menneskehandel har følgende rettigheter:
- 6 mnd midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse (Refleksjonsperiode for personer som ikke har lovlig opphold)
- Juridisk bistand (fri rettshjelp i forkant av eventuell anmeldelse)
- Nødvendige sikkerhetstiltak (etter risikovurdering)
- Trygg bolig
- Tilpasset oppfølging (omsorg)
- Nødvendig helsehjelp
- Sosialhjelp og arbeidsrettede tiltak
- Tilpassede aktiviteter for å stimulere til selvhjelp og egenorganisering
- Trygg retur og reetablering i hjemland (hvis aktuelt)
3. INDIKATORER
En indikator er ett av flere holdepunkt for at en person kan være i en mulig menneskehandel situasjon. Indikatorene er de kjennetegn som kan avleses ved tolkning av observasjoner, fakta, uttalelser og annen informasjon du tilegner deg om en person.
Det kreves en helhetlig vurdering av personens livssituasjon. En person som får treff på flere indikatorer trenger ikke nødvendigvis å være i en menneskehandel situasjon, men kan ha andre alvorlige problemer som han/hun trenger spesialist assistanse i forhold til. For eksempel kan asylsøkere få en høy score på flere av indikatorene uten at de dermed trenger å være i en menneskehandelssituasjon. Tilstedeværelse av indikatorene bør likevel lede til ytterligere kartlegging av situasjonen personen er i, utført av de ansvarlige etater/spesialister.
OFRE FOR MENNESKEHANDEL KAN:
Være under tvang/ forledelse/ kontroll/ misbruk av sårbar situasjon.
- tro at de må arbeide eller utføre en handling for andres fortjeneste mot sin frie vilje
- gi inntrykk av at deres bevegelser er overvåket
- mangle kontroll over eget pass eller reisedokumenter
- ikke kjenne adresse til egen bolig eller arbeidssted
- tillate at andre fører ordet for dem når de selv blir adressert direkte
- oppføre seg som om de er instruert av andre
- ha begrenset eller ingen tilgang til nødvendig helsehjelp
- ha begrenset eller ingen mulighet til sosial omgang
- mangle frihet til å kontakte familie og venner
- være ute av stand til å kommunisere fritt med andre
- være bundet av gjeld
- ha fått sine reisekostnader til destinasjonslandet betalt av tilretteleggere, hvilke de må betale tilbake gjennom å arbeide eller yte tjenester i ankomstlandet
- ha tatt valg under falske betingelser eller lovnader
- ha tatt valg i en sårbar situasjon der få andre reelle valg muligheter syntes mulige
Være utsatt for vold eller trusler mot egen person eller mot familie og venner.
- vise tegn på frykt eller stress
- lide av skader som synes å være forårsaket av overgrep
- lide av belastningsskader typisk for uverdige arbeidsforhold
- være disiplinert av frykt for straff
Være tvunget til å begå brudd på norske lover som en del av utnyttingen.
- vise mistillit overfor myndighetspersoner
- være truet med å bli meldt til myndighetene
- være redd for å avsløre sin oppholdsstatus
- være utstyrt med falske identitets- eller reisedokumenter
Yte tjenester/arbeide under uverdige forhold.
- være ute av stand til å forhandle om sine arbeidsforhold
- motta lite eller ingen betaling for utført arbeid/tjeneste
- ha ingen eller bare delvis tilgang til egen inntekt
- ha ulovlig lange arbeidsdager over lengre perioder
- være i en situasjon der de ikke har fridager
- være i en situasjon der de hyppig må forflytte seg over landegrenser og fra by til by for å yte tjenester/arbeide
Bli identifisert på eller i sammenheng med en lokalitet som er kjent for å være arena for utnytting av mennesker.
- leve under uverdige boforhold
- komme fra et land som er kjent for rekruttering til menneskehandel
- bli observert på steder der ulovlig salg av tjenester eller varer ofte forekommer